8. oktober ankom Aud Fiji. Da var planen tilbringe èn uke her, før vi skulle sette seil mot Vanuatu. Som vanlig ombord er en plan en rimelig løs plan, med store muligheter for endringer. Nå skriver vi 30. oktober og vi er fremdeles i Fiji. Det begynner å dra seg mot slutten av sesongen og vi ville heller utnytte de siste ukene i ett land istendfor å stresse oss igjennom to. Vi har besøkt hovedstaden Suva, øygruppen Manamuka samt turistmetroplen Denaru og Lautoka.
Å komme til hovedstaden Suva er kanskje det største kultursjokket vi har hatt på hele turen. Suva er en storby som ikke er spesielt pen, men desto mer interessant. Siden britene tok kontroll over Fiji for et par århundrer siden (når? orker ikke gjøre research) og begynte å importere Indere er førsteinntrykket som å komme til et India midt i Stillehavet. Inderene styrer buisnessen og har stort sett kontroll over økonomien på Fiji, mens de lokale
Fijianerene lever mer av og i harmoni med naturen. Det har vært mye uroligheter i landet og i 2006 ble det gjennomført et statskupp og staten er nå under militær kontroll (det har vært 3 statskupp siden 80-tallet). Dette påvirker ikke turismen i stor grad og de fleste virker fornøyd med situasjonen. I 2014 skal de ha nytt demokratisk valg og dette er noe som det blir snakket mye om. Det er ingen pressefrihet her og den statlige kontrollen er streng. Alle båter som ferdes i landet må rapportere sin posisjon til myndighetene èn gang i uken. Bortsett fra disse bagatellene er Fiji et land om har gjort sterke inntrykk på mannskapet på Aud. Vennlige folk, vakker natur og lave priser gjør dette til en perle av et reisemål. Vil man oppleve partyliv med backpackere kan man reise ut på en av øyene og møte likesinnede folk fra hele verden, vil man oppleve ro og fred kan man reise inn i landet og leve som indianerene, og vil man ha storbykaos er det bare å nyte ekosen i Suva. Kontrastene er enorme.
Vi ble naturlig nok lei eksos og mas i fra storbyen etter en ukes tid og satte kursen mot Muskard Cove på vestsiden av Viti Levu (hovedøyen). Her leket vi
med vannjet, wakeboard, dykking, drakk øl med seilere og backpackere og you name it. På Mana Island tok Andreas PADI sertifikat og kan nå skryte av å være Open Water Diver. Grabbelars! Vi forsøkte også å gjøre et ankringsforsøk på den ubebodde øyen filmen Cast Away ble spilt inn på, men været var ikke på vår side.
Marius, mannen med ni liv, har seilt med Aud helt siden den spede starten på Grenada i karibien for snart ti måneder siden. Trofaste Mario valgte på Fiji å reise hjem til Norge og Mysen fra Fiji da flybillettene viste seg å være langt billere fra Fiji enn New Zealand. Opplevelsene og minnene vi sitter igjen med fra denne turen er for store til å kunne beskrives med få ord her, og vi har minner vi kommer til å dele resten av livet fra disse månedene. Takk for en fantastisk tur kompis, vi ses i Møsen!
Med kun meg og Andreas ombord så det ut til at det skulle bli en litt hardere seilas mot New Zealand enn vi håpet. Problemer er heldigvis til for å løses og etter litt sosialering med Mie, en dansk stålskute tok vi over et av deres mannskap og vi teller igjen tre ombord. Vår nye fokkeslask, Dominic, er 41 år og født og oppvokst i England men nå bosatt i Australia. Dominic er en hardbarket kar som har levd et tøft liv, han har ingen seileerfaring, men har jobbet på oljerigger i hele verden og har også gjort masse båtarbeid i Australia. I tillegg er han mekaniker, noe som er svært nyttig. Welcome onboard, Dom!
Nå gjenstår kun siste forberedelser før vi kaster loss mot etappen til NZ på vel 1200 nautiske mil. Vi har et godt værvindu over oss og utsiktene er gode. De siste dagene i tropene nytes med kald øl og hyggelig selskap – nå går kursen mot kaldere farvann. Hold fast!
(Sjekk bilder fra siste ukers morro under..)