Vi er langt vest, og enda lenger vest skal vi før kursen settes sydover mot New Zealand for syklonsesongen.
Tonga: Tonga er en perle av et land med noe for enhver smak. Fra Tongatapu-gruppen hvor vi plukket opp Andreas seilte vi nordover mot Ha`apai-gruppen. Dette er en øygruppe sjeldent besøkt av seilere da den regnes for å være «skummel» navigasjonsmessig. Dette skulle vise seg å være bare sjøsprøyt. Kan man navigere i hvalerskjærgården kan man navigere her. Haa`pai er en fantastisk øygruppe med hundrevis av små øyer, de fleste ubebodde. Her fant vi nydelige ankerplasser ved ubebodde øyer, små landsbyer med 70 innbyggere og hele fire kirker (dem er veldig kristne i Tonga). Som kjent er mennesket et sosialt vesen, og behovet for sosial omgang kommer skvisende på etter en stund i periferien. Hovedstaden til Ha`apai-gruppen heter Lifuka og her skulle vi pleie våre sosiale gener. Med damer fra Brasil, god pizza og jamsession ble dette en sikker vinner. Sjekk låten «Tongablues» som vi fremførte på Mariners Cafè på vår facebookside: http://www.facebook.com/photo.php?v=3691891621398.
Etter en uke til ende på denne øyen var det på tide å sette kursen nordover mot Vava`u-gruppen. Dette er øygruppen hvor turistnæringen er størst og det er også her alle seilerene som er på vei over blåmyra møtes. Mens
knølhvalene danset rundt oss på alle kanter fikk Andreas en tøff nattseilas nordover og krabbene ble matet både en og to ganger før vi var vel fremme. Neiafu, hovedstaden i Vava`u ligger i en naturlig havn vel beskyttet mot vær og vind. Tilfeldighetene skulle ha det til at det ble arrangert regatta og festival uken etter vi kom. Det betyr kun èn ting: enda mer sosialisering og festing med skravlesjuke seilere. Festivalen var en slager med pubcrawls, leker av alle slag, og et avsluttende fullmoonparty siste dag. Vi ble med som crew på båten Cuttyhunk og jaggu vant vi ikke hele regattaen også. For å bøte på samvittigheten etter all festingen var det greit å få gjort noe produktivt også, så jeg meldte meg på Advanced dykkekurs og fikk gjort noen herlige vrak og nattdykk før det var på tide å komme seg mot Fiji.
Fiji: Seilasen fra Tonga mot Fiji er ca 430 nm og skulle bli Andreas første havkryss. Vi var spente på hvordan det ville gå etter all krabbematingen i Tonga. Første natt fikk vi kuling og møkkavær, men sjøen ble aldri spesielt stor. Andreas var dårlig første døgnet, men når været roet seg ned kom også formen tilbake og sjøsyken viste seg ikke resten av seilasen. Kanskje gutten har satt sjøbein og blitt herdet nå?Resten av seilasen var svært variabel
værmessig. Vinddreininger, øking og minsking i styrke samt mye regn gjorde seilasen utfordrende og det var ikke sjeldent vi måtte endre seilføring opptil 4 ganger på en firetimersvakt. Det blir ihvertfall aldri kjedelig på vakt med slike forhold, men det er tydelig å merke at det begynner å bli sent i sesongen og at været er langt fra så stabilt som det var tidligere og lenger nord/øst i Stillehavet. Stor takk til Ola (Theisen) Brødremoen for glimrende værmeldinger pr. satelittelefon! Uansett, etter 4 dager og 12 timer satt ankeret utenfor hovedstaden Suva på Fiji. Førsteinntrykket av Fiji er lovende. Det er som å finne et velutviklet India midt i Stillehavet, men mer om det neste innlegg.
Veien videre: Vi blir cruisende rundt her i et par uker før vi setter kursen mot kanibalenes rike på Vanuatu. Dette blir et av høydepunktene på turen, men siden Vanuatu ligger så langt vest kan seilasen mot New Zealand bli desto tøffere med mer motvind. Time vil sjåv!
Kristoffer
Bare litt missunnelig…..