Hiva Oa – som en tropisk utgave av sunnmøre

Avreise. Fredag 27.april kl. 2200 heiste vi endelig seil fra Panama City – klare for det store stillehavseventyret!

Panama – Galapagos.

Vi hadde i utgangspunktet belaget oss på å seile i ett strekk fra Panama til Marquesas, selv om vi visste det ville bli lenge på havet uten å se annet en blåmyr og våre egne fjes.. Før vi reiste viste GRIB-filene at det såkalte stillebeltet gjorde seileforholdene mildt sagt begredelige – ingen vind. Vi ble dermed nødt til å brenne av mye drivstoff for å komme oss over dette evinnelige havstykket med torden, regn, motvind, motstrøm og vindstille. Ekvator-passeringen ble bønnhørlig feiret i de vi krysset linjen over på den sydlige halvkule, men på morgenen da vi våknet så vi på kartplotteren at vi hadde driftet nordover igjen og nesten krysset ekvator igjen, uansett, takk til Ola for herlig Linie Aquavit, selv om alle kanskje ikke syntes det var like moro.. Etter 11 døgn dukket Glapagos opp i horisonten og vi skled inn i havnen ved øyen San Christorbal hvor planen var å fylle diesel, få tak i litt fersk proviant, samt kanskje få dykket litt med Hammerhodehaiene. Vel ankret opp i bukten tok det ikke mer enn en liten time før en masete agent dukket opp og begynte å mase om innskjekking, toll og avgifter. Enda en time senere dukket tollvesenet opp i cockpiten på Aud og gav klar beskjed om hvilke avgifter vi måtte ut med for å kunne nyte nasjonalparkens gleder. Usmakelig, syntes vi, men vi fikk omsider til en avtale hvor vi betalte litt under bordet, så kunne vi reise igjen om 3 dager. Problemet dukket opp da vi ble geleidet inn på land for å ta ut penger til denne agenten. Ingen av VISA-kortene virket. Etter noen telefoner frem og tilbake til banken fant vi ut at det ikke var noe galt med kortene, minibanken ville rett og slett ikke gi oss penger. Vi rakk en hyggelig middag med en annen norsk soloseiler, Åge fra Øygarden (soloseiler fra Øygarden på utsiden av Bergen, på vei mot Thailand med sin Wavedancer) før vi dagen etter måtte kaste loss, uten diesel, dykk eller proviant. Det var ingen bønn fra de lokale myndighetene.

Galapagos – Hiva Oa.

Med vinden kom fiskelykken! Her en dorado – perfekt størrelse for en middag til tre.

Den 9. mai ble kursen dermed satt mot Marquesas og Fransk Polynesia, èn dag etter våre venner fra Armatura Borealis forlot den samme havnen. Og endelig kom vinden, og med vinden kom også fiskelykken! Fiskemetodene til Husan og Marius ble stadig mer sofistikerte og plutselig var kjølen (populært kalt «cooler`n» ombord) full av tunfisk og dorado. Vi skylder nok Magnus på AB en stor takk for guiding på fiskefronten, samt lån av snelle – takk! Med 10-20 knop noe variabel, men velkommen vind gjorde vi god progresjon og gjorde godt og vel 120 nautiske mil i døgnet. 17.mai ble neste gang det ble festivitas ombord. God mat, drikke og god musikk samt noen teleforner hjem til kjente og kjære gjorde dagen fullkommen. Neste mål for turen var «1000 nm igjen». Den 27.mai ble også den seansen bønnhørlig feiret og resten av turen skulle vi «surfe inn». Så kom uflaksen. Først revnet Genakeren og Storseilet i en episode som egner seg best i private forum, så, da seilene var ferdigsydd et par dager senere røk vi tre fall (tau som brukes til å heise seilene) i masten, så de siste døgnene måtte vi seile inn med storseil og en liten fokk. Pytt, pytt, vi nærmer oss!

Land o`hoi!

På det 28. døgnet fra Galapagos dukket endelig Hiva Oa og Marquesas opp i horisonten. Delfinene tok oss i mot, og da vinden døde ut på morgenkvisten ble vi utolmodige og startet motor. Innseilingen var ikke helt fri for sentimentalitet og følelsen over å endelig kunne ha tørt land under føttene var ubeskrivelig! Hiva Oa er en herlig øy med omtrent 2000 innbyggere. Storheter som Paul Gaugin og Jaques Brel ligger gravlagt her og den koselige byen Atouana byr på hyggelige mennesker noen få, men kjærkomne fasiliteter. VISA-kortene ser ut til å gi oss problemer her også, så foreløpig har vi byttet til oss varer for sigaretter vi kjøpte taxfree i Panama. Marlboro Lights er som gullbarer å regne på disse lengdegrader! Vi har fått byttet til oss frukt, matvarer, drivstoff og det vi ellers trenger for å rusle videre. Heldigvis trenger vi ikke mye penger før Tahiti, bare litt til ferske egg, litt diesel og kanskje noe luft i dykkerflaskene. Endelig vekk fra pengegriske karibien!

"Høna på benser`n"«Høna på benser`n»

Veien videre. Endelig er vi fremme, stillehavet som har vært det store målet hele tiden. Det myteomspunnende havet full av interessant sjøfartshistorie ligger for vår kjøl. Etter noen dager med sivilisasjon og alle dets goder setter vi nå kursen ut i periferien igjen. Vi skal besøke Fatu Hiva, hvor Heyerdahl bodde ett år sammen med sin første kone, Liv i 1937. Etter det går kursen mot Tuamoto-øyene og atollen Raroia, hvor Kon Tiki krasjet på revet den 7.august 1947. Etter det blir det øyhopping frem til vi i midten av juli burde nærme oss Tahiti. En god nyhet er at brutter`n, Andreas lander på Tonga 27.august og mønstrer på som førstereis på Aud. Det blir stas! Følg med videre!

Noah`s ark – bananer i lange baner..

Hest er best som pålegg.

Kris og Mario i ørneredet

Lunsj i det grønne

Husan fisker med magisk hånd